Dag 1

Jeg er en utålmodig sjel, det innrømmer jeg gladelig. Det har resultert i at denne bloggen til tider har blitt stående ubrukt. Jeg har gått lei, hadde ingenting å skrive om, syntes at alle andre blogger var finere og andre bloggere flinkere. De hadde bedre bilder, kulere idéer, you name it.

Så siden Minsten kom har det vært "greit" å ikke blogge - jeg hadde en unnskyldning. Men det er jo ikke en særlig konstruktiv tankegang. Så da starter jeg opp igjen da. Siden jeg blir fort lei ting, har jeg endret layout og forsåvidt innhold på bloggen. Mer av alt og ingenting og mindre rene interiørinnlegg. For i bunn og grunn blogger man jo ikke for å mette massene, men for sin egen del - av ulike grunner. Og da er det vel ganske naturlig at en skriver om det som opptar en, det man liker og det du vil dele. Så er det opp til dem som stikker innom å bestemme om det faller i smak eller ikke.

Jeg legger lista lavere for meg selv denne gangen; er ikke bildene så fine, la gå. Er det ikke det mest spennende innlegget, det er vel ikke så nøye. Det blir som en noe ekshibisjonistisk dagbok. For min egen del egentlig. En god anledning til å ta mer bilder, skrive ned det som skjer og en øvelse i å opprettholde noe.



Dagen i dag startet som den ofte gjør; med en kopp te. Den fikk selskap av pistasjenøtter fra et venninnebesøk i går. Åsmund tar en times hvil omtrent på slaget to timer etter at han våkner, noe som nesten alltid er på slaget 0700 så da, ser mor One Tree Hill som går på tv for n´te gang.
En særdeles blid gutt møtte meg da jeg gikk for å ta ham opp. Han var litt mer skeptisk til mobilen som jeg insisterte på å holde opp foran oss.



Det ble ikke tid til så mye mer enn litt snurring og sikling på gulvet før vi skulle på 6mndskontroll på helsestasjonen. Det gikk i grunnen veldig fint. Jeg trengte ikke sende ham på slankern som de sa, men lege og helsesøster var ellers godt fornøyde og da er naturlig nok mor det også.
På vei til bilen satt den en stakkars and og varmet seg inntil en indisk restaurant under oppussing. Den hadde tydelig forvillet seg, men så ikke ut til å være videre bekymret over det.


Åsmund tok seg en hvil i kulda, mens jeg trasket litt i noen butikker og handlet mat. Ikke så spennende med andre ord. Det kan jeg være enig i. I hvertfall når jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe så mye klær, verken til ham eller meg. Lettere sagt enn gjort, men jeg er tidvis flink. Det hjelper å ikke bruke altfor mange timer på nærmeste kjøpesenter. Skuffene er fulle av fine gutteklær som er både for store og for små. Mener jeg har hørt et sted at barn vokser ganske fort...